Hvorfor sykkel?

Jeg husker veldig godt den dagen jeg hadde lært meg å sykle uten støttehjul. Pappa skulle komme hjem fra jobbreise og jeg var kjempe motivert for å vise han. Øvde og øvde, i gata. Knall og fall, men jeg stablet meg på bena og prøvde igjen. Så kom pappa hjem, og jeg skulle vise hva jeg kunne. Jeg dro med både mamma og pappa ut i gata for å vise mine kunster; å sykle uten støttehjul. Og jeg klarte det! Jeg syklet og syklet, frem og tilbake. Helt til mamma sa at vi måtte inn... Da gikk det brått opp for meg at jeg ikke hadde lært meg å stoppe...

Min første sykkeltur gikk relativt greit, jeg fikk stoppet, om så med et par skrubbsår. Min lille blå sykkel som hadde hatt støttehjul på, ble med årene byttet ut i en og annen brukbar sykkel, før året jeg ble tolv. Da fikk jeg nemlig helt ny offroadsykkel. Og jeg var stolt som en hane! Burgunderrød var den. Og den ble flittig brukt. Jeg syklet hit og dit, jeg syklet i lyktestolper (da fikk sykkelen ny gaffel...) og jeg syklet overalt. Det året jeg skulle begynne på ungdomsskolen fikk jeg min bror sin gamle sykkel, guttesykkel. Om mulig, enda stoltere enn da jeg fikk min første nye sykkel, dette var jo guttesykkel! Gleden ble kortvarig, da sykkelen ble stjålet på en blikjenttur første året på ung.skolen. Og etter det hadde jeg ikke sykkel. Hva skulle jeg med det? Jeg gikk på skole flere mil hjemmefra, som student trengte jeg det ikke, og ikke i militæret.

Så kom dagen, da jeg skulle eie en blå sykkel igjen. Det var egentlig ganske impulsivt, jeg gikk innom en sportsbutikk, fant meg en sykkel, og kjøpte den. Ganske kjapt, enkelt og greit. Det ble en sykkel jeg ble fortalt skulle fint takle å sykle litt i skogen med, men også brukes som transportmiddel. Jeg hadde null peil på sykkel, men jeg fikk snakket med meg et par sykkelsko og klikkpedaler. Planen var å sykle til jobb, og begynne i det små.

Så begynte jeg å sykle til jobb, en tur på 3-4km... Og det var vel noe av det kjedeligste jeg har vært med på. Det gikk jo ikke fremover, jeg brukte en evighet på en tur som burde ta en halv evighet...  All motivasjon, lyst og glede ved å sykle forsvant. Jeg tvingte meg selv på en og annen sykkeltur, men det ble korte turer, uten hverken glede eller motivasjon.

Så kjøpte mannen seg sykkel, terrengsykkel. jeg syns det var verdens tåpeligste idé å skulle bruke så mye penger på en sykkel, men den ble nå med hjem. Han ble kjempe gira på sykkel, og terrengsykling, og fikk etterhvert overtalt meg til å være med på en og annen tur. Så begynte han å skru litt på sykkelen min, og han skjønte vel da hvorfor motivasjonen min var på bunn. Alt var skrudd for stramt, eller feil, noe som igjen gjorde at sykkelen var  grusom å sykle på. Man skal ikke måtte tråkke i nedoverbakker...

Så, han gjorde det han kunne med den sykkelen jeg hadde, og sommeren 2010 fikk jeg meg en ny terrengsykkel og min andre blå sykkel ble solgt. Og det var moro! Det gikk fremover, jeg lærte meg teknikker, det var gøy å sykle alene, men også med andre. Merket også hvor mye utstyr har å si. Ta for eksempel dekk, det er det mange som kjøper billig. Jeg hadde et par på sykkelen min, og jeg sklei av alt som var. jeg bannet og svertet, men heldigvis ødela det ikke motivasjonen min denne gangen. Så fikk jeg på nye dekk, og de sitter som limt til underlaget! Jeg sklir ikke av fjell, stubber og røtter, men får jobbet meg over de istede. Godt utstyr har mye å si!

Tilbake til sykkelen... Terrengsykling ga mersmak, og etterhvert ble det noen kondisjonsturer utenfor skogen og. Her er ikke terrengsykkel det beste. Den er ikke lagd for asfalt, og mil etter mil på flatmark. Så mannen fikk i august en landeveissykkel, og nå i januar kom altså min i hus. Og jeg gleder meg til å ta den i bruk, men også terrengsykkelen. De to kan ikke sammenlignes, det er helt forskjellige sykler til forskjellig bruk.

Så hvorfor sykkel? Man får kommet seg ut, sett mye, opplevd mye, lært seg teknikker, man får trent, man kan variere selv hvor hardt det skal være, samt at det er litt moro å gjøre noe som jeg lærte allerede da jeg var 4 år gammel... :)